Kjell Askildsen er død

Det bekrefter forlagssjef Ingeri Engelstad i Forlaget Oktober.

Han døde fredelig torsdag kveld med sin kone Gina Giertsen ved sin side.

– Det er veldig trist, med dette har vi mistet en av vår tids største forfattere, sier Engelstad til NRK.

– Han har vært utrolig viktig for norsk litteratur og for Forlaget Oktober. Vi var veldig glade i han, sier hun.

Novellemester

Kjell Askildsen er kjent for sine sterke novellesamlinger og regnes for å være en av de største prosaforfatterne i norsk etterkrigslitteratur.

Han hadde en særegen og nøktern skrivestil, og i sin litteratur tok han opp de store livsspørsmålene.

– Han er en forfatter som har satt en egen standard og var i sin egen klasse litterært sett, sier Engelstad.

– Han har betydd mye for mange som skriver. Fordi han har vært så kompromissløs på litteraturens vegne, sier hun.

Skapte reaksjoner i hjembyen

Den første boken Askildsen skrev i 1953, «Heretter følger jeg deg helt hjem», skapte reaksjoner der han bodde.

– Han kom jo fra Mandal. Askildsen skrev blant annet om et samleie med et ungt kjærestepar. Og det ble oppfattet som brudd på alle regler om moral i hjembyen, sier Agnes Moxnes tidligere kulturkommentator i NRK.

– Sånt gjorde man bare ikke, å skriver om sånt, mente folk. I Mandal tok ikke biblioteket boken inn. Kommunen har senere bedt Kjell om unnskyldning, forteller hun.

Ga sjeldent intervjuer

Askildsen stilte svært sjelden til intervjuer, men Moxnes lagde en radiodokumentar med han i 2008.

– Han har vært en ganske sky forfatter så det var et privilegium å få møte han, sier hun.

Her kan du høre dokumentaren om Askildsen:

– Askildsen er definitivt en av Norges suverent beste forfattere, fortsetter hun.

– Særlig gjennom novellekunsten som han til fingerspissene jobbet med å utvikle til små mesterverk.

– Den knappe stilen gjør at han gjør leseren til en meddikter. Han sier aldri hvilken farge det er på noe, eller hvordan gulvet ser ut. Det overlater han til leseren og det gjør leseren aktiv, sier Moxnes.

– Kjell Askildsen er blitt hyllet av mange. Men var han fornøyd med det han skrev?

– Ja, det var han. Han leste opp fra bøkene sine og så sa han: Ja, det er bra det. Det er bra det, sier hun.

Svart humor

Men det var først i 1969, med romanen «Omgivelser», at Askildsen virkelig slo igjennom som forfatter. Da hadde han allerede den nøkterne prosaen, som han skulle bli så kjent for.

På 70-tallet utga han flere ungdomsromaner.

Men det var novellesamlingen «Thomas F's siste nedtegnelser til allmennheten» i 1983 som virkelig skulle gi ham oppmerksomhet.

Den sikret han Kritikerprisen, og Dagbladet kåret den senere til den beste boken de siste 25 årene.

Boken handler om en gammel sur forfatter som hater verden, og hater alt.

– Den knappe stilen og svarte humoren, den nådeløse omgangen med aldring. Det er ikke sånn at man blir søt og snill av å bli gammel. Du kan bli sur!, sier Knut Hoem litteraturanmelder i NRK.

– Det høres ganske deprimerende ut?

– Nei, du ler av det hele veien. Det er svart humor, sier han.

– Siste punktum satt

Kulturminister- og likestillingsminister Abid Raja (V) kommenterer Askildsens bortgang på Twitter:

– Vi har mistet en av våre største forfattere. Novellemester Kjell Askildsen døde i går, og med det er siste punktum satt i et meget unikt forfatterskap som har gledet lesere i Norge og mange andre land siden debuten i 1953. Hvil i fred gode medborger, skriver han.

Minnes av kolleger

Også venner og kjente i litteraturmiljøet sender dine kondolanser.

– Kjell Askildsen var en stor novellist. Forfatterskapet hans vil bli stående og enda mer verdsatt. Og jeg tror at i utlandet vil enda flere oppdage ham fremover, sier Frode Grytten til NRK.

Lyriker Helge Torvund skriver følgende på Twitter:

– En særegen forfatter og en fin fyr. Bøkene hans har vi. Og de kaster et forsonende lys på vemodet ved hans bortgang, skriver han.

– Nydelig forfatterskap

Forfatter Anne B. Ragde sier til NRK at Askildsen lærte henne å forenkle teksten.

– Kjell Askildsen hadde et nydelig forfatterskap. Språket var sterk, konsist og med få ord, sier hun.

– Jeg tenker at leseren «hadde mer plass» i teksten enn forfatteren selv.

Vigdis Hjort forteller om en god kollega som engasjerte seg i forfatterne sin sak.

– Han var en søt, imøtekommende og en kollega som det var interessant å diskutere litteratur med, sier hun til NRK.

Hjorth sier at hun i forbindelse med en festival tok fly sammen med Askildsen på veien hjem.

– Da fortalte han om opplevelsene som barn under krigen. Han åpnet seg opp og ble ganske personlig, på en måte som eldre kollegaer vanligvis ikke gjør. Det var en gave, sier hun.

– Han var et mysterium

Forfatter Jan Kjærstad tror det kan bli en ny renessanse for Askildsens bøker.

– Det er veldig flott hvis han blir trukket frem igjen, for nye lesere. Forhåpentligvis vil unge mennesker, kanskje en kvikk norsklærer, trekke dette frem igjen, sier Kjærstad til NRK.

Kjærstad forteller at Askildsen var den første forfatteren han så i levende live, på Ammerud i Groruddalen.

– Han var et mysterium, vi visste ikke hva en forfatter var, sier han.

– Som ung leste jeg om han i lokalavisa i Groruddalen. Der sto det at Kjell var fornøyd med sin arbeidsdag hvis han hadde skrevet to gode setninger. Det må være underlig å livnære seg av å skrive så få ord, husker jeg at jeg tenkte.

– Når jeg ble eldre, og forfatter selv, skjønte jeg mer av det. Han veide sine ord på gullvekt, sier Kjærstad.

Askildsen døde én uke før han skulle blitt 92 år.

Bøkene hans er oversatt til mer enn 30 språk.

• Se: Kjell Askildsen i Bokprogrammet