Det amerikanske ordbokforlaget Merriam-Webster kårer «they» til årets nyord i 2019. Det annonserte de tirsdag. Ordet, som har blitt brukt som flertallspronomen på engelsk i 600 år, har de siste årene fått en ny betydning som entallspronomen for personer med ikke-binær kjønnsidentitet, tilsvarende «hen» på norsk.

«Det er ingen tvil om at dette ordet er etablert i det engelske språket», skriver selskapet om hvorfor de la til ordet «they» i sin nettordbok i september.

«Hen» på fremmarsj

Seniorrådgiver i Språkrådet Sturla Berg-Olsen mener hen er på fremmarsj. Foto: Moment Studio / Språkrådet

Språkrådets ordbøker har ikke enda oppført «hen» som et personlig pronomen. Seniorrådgiver i Språkrådet Sturla Berg-Olsen forklarer at det ikke har vært brukt nok i Norge til at det ville vært naturlig.

– En av USAs største ordbøker kåret i går ordet «they» til årets nyord. Samtidig har Sverige hatt «hen» i ordlistene i nesten fem år. Hva er annerledes i Norge?

– Det som er forskjellig fra Sverige, er at bruken av «hen» er mye mer innarbeidet der. Det blir brukt i Norge også, men ikke så mye som i Sverige, forteller Berg-Olsen.

Han påpeker at Det Norske Akademis ordbok (NAOB) har oppført «hen» i sin ordliste, men understreker at NAOB er en dokumenterende ordbok som Språkrådet ikke står bak.

– Hvordan har utviklingen i bruk av «hen» sett ut de siste årene?

– Inntrykket vårt er at det er på fremmarsj. «Hen» har hatt en jevnt voksende bruk, men det har ikke vært eksplosivt.

– Tror du at det kan bli aktuelt å innføre «hen» etter hvert? Eller er det bare et blaff?

– Hvis jeg skal tippe, så tror jeg at det kommer til å bli innarbeidet i det norske språket. Jeg tror ikke det kommer til å dø ut.

Bruk av ordet «hen» ga mer positive holdninger

LES SAKEN

Tror det vil komme inn i ordboken

Berg-Olsen presiserer at det er redaksjonen bak ordbøkene som må ta initiativet til å ta inn ordet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Da vil Språkrådet se på det.

– Spesielt fordi det er snakk om pronomen. Hadde det vært et nytt substantiv, hadde det vært annerledes, men pronomen er en liten gruppe med et fast inventar. Det må ha en formell behandling.

– Hvis redaksjonen foreslo å ta inn «hen» i dag, hvordan tror du det ville gått?

– Igjen, hvis jeg skal tippe, vil jeg anta at det ville kommet inn. Men jeg har ikke så godt grunnlag at jeg kan si det med sikkerhet.

Berg-Olsen trekker frem at «hen» brukes på forskjellige måter: Både om de som ikke kjenner seg som «han» eller «hun», og der man ikke vil spesifisere kjønn.

Les også: Språkrådet og kulturministeren får krass kritikk av OsloMet

– Ikke usannsynlig at vi tar inn «hen»

Margunn Rauset er forsker ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier på Universitetet i Bergen og hovedredaktør for revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Foto: UiB

Forsker ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen , Margunn Rauset, leder prosjektet som for tiden reviderer innholdet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

–Vurderer dere å ta initiativ til å oppføre «hen» i ordbøkene?

– Vi i Revisjonsprosjektet jobber oss sakte gjennom alfabetet, og vi har akkurat begynt på D, ler Rauset.

– Men hva med når vi kommer til H? Jeg må si, helt åpent, at jeg ikke har vurdert grundig hvordan situasjonen til «hen» er enda. Men magefølelsen min sier meg at dette holder på å bli et utbredt ord i mange sjangere, både i journalistikken og litteraturen, forteller hun.

– Det er et praktisk og greit lite ord som har funnet sin vei inn i språket vårt.

Rauset trekker likevel frem at mange av de treffene man får på “hen” i dag er det som kalles metaspråklige, altså at man skriver om ordet, men i mindre grad bruker det i sammenhenger der det ikke kommenterer seg selv. For at ordbokredaktørene skal oppføre et nytt ord i ordboken, må bruken være reell og stabil over tid.

– Dessuten må vi høre med Språkrådet om de ønsker at ordbøkene som er talerøret deres ut til norske språkbrukere, har det med. Da er det naturlig at vi diskuterer det med dem, ettersom de eier Bokmålsordboka og Nynorskordboka sammen med Universitetet i Bergen.

– Det er ikke usannsynlig at vi tar inn «hen» når vi kommer dit at vi skal vurdere det. Uten at jeg kan si det helt sikkert, eller garantere noe, så antar jeg at det er blitt såpass utbredt at det kommer til å bli tatt inn i ordbøkene. Men vi får se.

Oslo-byrådet vil innføre «hen»

LES SAKEN

Et år på å etablere «hen»

Rauset forteller at hun selv er på god vei til å venne seg til «hen».

– Jeg merker at jeg reagerer stadig mindre på «hen» når jeg møter det i tekst. Jeg tenker «Dette funker jo fint.»

– Når kommer dere til H, tror du?

– Det er jo en del bokstaver mellom D og H, så det blir nok til neste år en gang, forteller revisjonsredaktøren.

– Så da har folk et år på å publisere masse artikler med «hen» i! Det kan jeg jo oppfordre de som ønsker seg «hen» inn i ordboken til, sier Rauset.

– Mange ønsker få inn «hen» fordi det er et viktig ord for dem. Det er aktivistisk for dem å få «hen» inn i ordbøkene. For dem vil det å få “hen” inn i ordbøkene være med på å legitimere et ord de ønsker sterkt skal bli mer brukt .

Rauset forteller at Bokmålsordboka og Nynorskordboka ikke får mange skriftlige henvendelser om «hen», men at ordbokredaktørene får en del tilbakemeldinger når de er ute på konferanser eller presenterer ordbøkene.

– Jeg har opplevd flere ganger at folk rekker opp en hånd og spør «når kommer «hen»?»

Les også : «Klimabrøl» er kåret til årets ord 2019

– Et spennende og nyttig ord

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) har hatt «hen» oppført som personlig pronomen siden de publiserte ordboken i 2017. Carina Nilstun i NAOB forteller at denne ordboken har en annen funksjon enn Språkrådets ordbøker, og derfor tar inn ord raskere.

Carina Nilstun Foto: Privat

– Vi er en dokumenterende ordbok, vi skal vise og gjengi språket i bruk, også er det opp til den enkelte om man vil ta det i bruk. Vi forholder oss ikke til om noe er bra eller dårlig, eller kommer med anbefalinger om hvilke ord folk burde bruke eller unngå, sier Nilstun til ABC Nyheter.

– Det betyr ikke at vi tar inn alt, men «hen» har det vært mye snakk om, og vi ser det stadig oftere i aviser og på debattsider. I starten var det bare omtale – man skrev «I Sverige har man innført pronomenet hen» – og det er ikke godt nok. Men nå bruker man det i språket. Vi har gått fra metabruk til reell bruk.

– Tror dere Språkrådet vil følge deres eksempel?

– Det er ikke så godt å si. Flere og flere journalister og skribenter ser nytten i det, men det er ofte et bevisst valg. «Hen» er på ingen måte et umarkert ord, forteller Nilstun.

– Dette er et spennende og nyttig ord. Ofte gjengir man hannkjønn når man ikke vet kjønnet eller når kjønnet er irrelevant. Eller man bruker tunge omskrivninger som «han/hun» og «vedkommende». Det slipper man med «hen».