Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Den nærmeste tiden vil han bruke til å se nøye på hvem han har rundt seg. Jeg tror han leter etter syndebukker som han kan bruke til å forklare nederlaget, sier forsker og Tyrkia-ekspert Siri Neset ved Christian Michelsens Insitutt (CMI).
Etter at opposisjonens kandidat Ekrem Imamoglu gikk seirende ut av omkampen om makten i Tyrkias største by, Istanbul, står president Recep Tayyip Erdogan ydmyket tilbake.
– Dette er et kraftig tilbakeslag for Erdogans popularitet. Dette er definitivt ikke bra for ham. Jeg tror han er rasende nå. Presidenten har nok ikke vært svakere som politisk person enn på veldig lenge. Selv om han fortsatt har all makt, så er han personlig svak, mener Siri Neset.
Les også: Juncker advarer – tiltakene mot Tyrkia blir ikke myke
Hun har fulgt dramaet om makten i Istanbul, tidligere Konstantinopel, tett. Med sine 15 millioner innbyggere er byen den største og mest innflytelsesrike byen i Tyrkia. Den strategiske beliggenheten ved Bosporos-stredet på grensen mellom Europa og Asia, har bidratt til byens økonomiske betydning i tusenvis av år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFakta om ordførervalget i Istanbul
* Ordførervalget i Istanbul ble opprinnelig holdt 31. mars.
* Opposisjonskandidaten Ekrem Imamoglu fra det sekulære partiet CHP vant valget med rundt 13.000 stemmer over tidligere statsminister Binali Yildirim, som tilhører regjeringspartiet AKP.
* Det var første gang på 25 år at AKP mistet ordføreren i Tyrkias største by.
* AKP viste til uregelmessigheter og krevde at valget skulle holdes på nytt. Partiet fikk medhold, og søndag 23. juni holdes det omvalg.
* AKP krevde ikke et nytt bystyrevalg, som også ble holdt 31. mars. Dette vant AKP.
* Valget anses som en test på hvor populær president Recep Tayyip Erdogan er i Istanbul.
Kilde: NTB-AFP
– Valgresultatet viser at det tyrkiske folket ikke har tenkt å gi fra seg det lille de har igjen av demokrati. Derfor er dette en veldig viktig hendelse i Tyrkias moderne historie. Nå har opposisjonen fått en viktig plattform til å spre sitt budskap til befolkningen. Det vil definitivt ha betydning foran neste presidentvalg i 2023, påpeker CMI-forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFlere analytikere mente at Erdogan spilte høyt da han ikke ville akseptere seieren til opposisjonens kandidat, og fikk rett.
Avstanden økte fra knappe 13.000 stemmer til nærmere 800.000 i løpet av tre måneder.
Les også: USA gir Tyrkia frist for å trekke seg fra våpenavtale med Russland
Erdogan har tidligere uttalt at «den som vinner Istanbul, vinner hele Tyrkia». Nå kan det gå troll i ord, men mot presidentens eget ønske.
Fakta om ordførervalget i Istanbul
* Ordførervalget i Istanbul ble opprinnelig holdt 31. mars.
* Opposisjonskandidaten Ekrem Imamoglu fra det sekulære partiet CHP vant valget med rundt 13.000 stemmer over tidligere statsminister Binali Yildirim, som tilhører regjeringspartiet AKP.
* Det var første gang på 25 år at AKP mistet ordføreren i Tyrkias største by.
* AKP viste til uregelmessigheter og krevde at valget skulle holdes på nytt. Partiet fikk medhold, og søndag 23. juni ble det avholdt det omvalg.
* AKP krevde ikke et nytt bystyrevalg, som også ble holdt 31. mars. Dette vant AKP.
* Valget blir ansett som en test på hvor populær president Recep Tayyip Erdogan er i Istanbul.
* Det sekulære opposisjonspartiet CHPs ordførerkandidat Imamoglu vant valget med en oppslutning på 54 prosent.
Kilde: NTB-AFP
– Akkurat nå leter han etter en utvei, men jeg kan ikke se noen åpenbar vei for hvor han skal gå. Han har tydeligvis ikke potensiale til å sanke ytterligere støtte fra «gata», ei heller har han nye ideer som appellerer. Jeg tror likevel han så dette komme. De siste ukene før valget var han nesten ikke å se, vanligvis er han overalt. Valgresultatet tyder på at Erdogan og AKP undervurderte at folk var lei av dommedagsretorikken, i tillegg til det økonomiske ulende landet er i, forklarer psykolog og forsker Siri Neset ved Christian Michelsens Insitutt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er valgnederlaget i Istanbul et vendepunkt for Erdogan og Tyrkia?
– Selv om mange nå sier at det er begynnelsen for hans fall, tror jeg ikke vi kan si det så raskt. Vi må huske at Erdogan er en kløktig og pragmatisk politiker som vet å snu seg. Han har fortsatt full kontroll over militæret, rettssystemet og parlamentet, og han sitter på alle maktfaktorene i det tyrkiske samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– På hvilken måte kan han tenkes å utnytte dette til sin fordel?
– Det som kan skje er at Erdogan strammer grepet ytterligere i Tyrkia. Han er en type som reagerer slik når han frykter at han står i fare for å miste makten og kontrollen. Da skrur han gjerne hardere til. Det kan skje igjen, påpeker CMI-forskeren.
Les også: Erdogan slår tilbake mot kritikk fra NATO-allierte
Nå som Istanbul er på opposisjonens hender, mener den norske Tyrkia-eksperten at tre hovedområder vil kunne påvirke både Erdogans videre skjebne, intern tyrkisk politikk og Tyrkias forhold til omverdenen:
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det vi nå skal følge spesielt med på er hva som skjer innad i AKP etter at Erdogan har falt litt ned fra pidestallen. Det er kjent at det innad i partiet er uenighet om Erdogans rolle, politikk og lederskap. Samtidig ser vi at politiske størrelser og prominente profiler som tidligere visestatsminister Ali Babacan, ekspresident Abdullah Gül og en av AKPs grunnleggere, Bülent Arınç har begynt å røre på seg. Blant annet går det rykter om at disse vil danne et nytt politisk parti, sier Neset og legger til:
– Det samme gjelder tidligere statsminister og utenriksminister Ahmet Davutoglu. Dersom det skjer, kan det kunne påvirke sammensetningen og maktbalansen i Parlamentet.
Les også: Erdogan: F-35-programmet vil kollapse uten Tyrkia
Hun tror en slik utvikling, dersom den skjer, på sikt kan føre til utskriving av nyvalg. Samtidig vil en eventuell politisk maktforskyvning i Tyrkia kunne påvirke Tyrkias forhold til sine allierte i Nato og forholdet til Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Akkurat nå står landet i en forsvarspolitisk skvis hvor de på den ene siden vil kjøpe et avansert russisk rakettsystem, S-500 og S-400, mens de samtidig er i ferd med å bli skjøvet ut av USAs prestisjefylte F-35-prosjekt. – Tyrkia og USA mangler bakkanaler («track two diplomacy», journ. anmrk.) mellom Tyrkia og USA, noe som gjør det svært vanskelig å løse opp eller dempe konflikten.
– Kommunikasjon mellom de to land skjer hovedsakelig på toppnivå. Det er kanskje det største faresignalet nå, advarer politisk psykolog og forsker Siri Neset. I tillegg står en rekke geopolitiske utfordringer i kø, både i forhold til EU og Tyrkias naboland.
– Vekten av alt som skjer i denne regionen, og forholdet til USA, EU og Russland, utgjør en stor belastning for presidentsystemet. I dag tas så å si alle viktige beslutninger av Erdogan og kretsen rundt ham. Det politiske systemet er veldig toppstyrt, mens det byråkratiske systemet er marginalisert og satt ut av spill, påpeker politisk psykolog og forsker Siri Neset ved Christian Michelsens Insitutt (CMI).
