7. juni 2017 døde Jan Høiland, 78 år gammel. Han overlevde både sin kone, sin datter, fire hjerteoperasjoner og et hjerneslag, men onsdag kveld måtte pop og jazzsangeren kaste inn håndkleet.

Jan Høiland hadde en tøff oppvekst i Stavanger med en mor som var gift fem ganger og en far som han sjelden traff. I tre og et halvt år gikk han i kokkelære på Hotel Atlantic, men sangkarrieren skjøt fart før han fikk tatt fagprøven, og siden den gang livnærte han seg som artist.

I 1959 sang han med Siggens Trio på Viking Hotell i Harstad. Der traff han Bjørg. Etter seks dager var de et par.

I 1980 flyttet han til Harstad med kone og barn. Da Bjørg døde i 2011 reiste han videre til Eskilstuna og bosatte seg i nærheten av sønnen Jan Erik.

– Det eneste som har holdt meg igjen her, var Bjørg. Jeg har aldri trivdes i Harstad, Det blir derfor ikke spesielt vanskelig å bryte opp. Byen bør heller takke meg for all reklamen jeg har gitt den. I mange år, sa han til Harstad Tidende i 2011. Han mente Harstad var en by som ikke klarer å få ut fingeren. En trang småby som aldri kommer ut av puppeskallet og slår ut i full blomst. Gjenlukket og mørk.

Kanskje ikke så merkelig at han følte seg fremmed og ensom i egen by. For du må ikke komme her og komme her. I alle fall dersom du ikke umiddelbart utbryter at du elsker byen, naturen og menneskene.

Jeg kjente ikke Jan Høiland, men jeg intervjuet han ved flere anledninger. Om alt fra hårtransplantasjoner, via påstander om bifil legning til forholdet til alkohol. Og alt fikk jeg svar på. Han var brutalt ærlig. La ingenting imellom. Alltid imøtekommende og vennlig. Uansett hva jeg konfronterte han med. Og møtte jeg han på gata, så var det alltid tid til en stopp og noen ord. Ja, han var kanskje selvopptatt, men jeg opplevde ikke at det var noe som preget hans oppførsel overfor andre. Mannen var en stor stjerne allerede da han kom til byen, uten at det kunne ses på hans oppførsel. Men det er raskt å bli forhåndsdømt i denne byen. Du må ikke komme til Harstad å tro at du er noe. I alle fall ikke på 80-tallet.

Til tross for mistrivsel, det ble 35 år i denne byen. Mest på grunn av Bjørg. Hjemmet han delte med henne alle disse årene, og som i sin tid også fungerte som pensjonat, ble solgt og Jan valgte å flytte til Eskilstuna i Sverige – vegg i vegg med sønnen Jan Erik (45).

Nå er det klart for siste reis. Jan har satt av plass til navnet sitt på gravsteinen til Bjørg på Trondenes gravlund.

– I alle år var jeg fast bestemt på at jeg en dag skulle «hjem» til Stavanger, min barndoms by. Om ikke før, så i alle fall den dagen jeg skulle under torva. Men slik blir det ikke. Mitt høyeste ønske nå er å ligge sammen med min datter Brit, min kone Bjørg og foreldrene hennes, sa sangeren da han forlot Harstad.

Så kanskje ender han opp i Harstad igjen, om vi nå er klare for en mann vi ikke helt forsto.