Nekrolog: Gunnar Garbo

En egen stillhet meldte seg 29. juni. Gunnar Garbo, en sjelden kapasitet i fredens tjeneste, ble 92 år gammel.

I kampen for en bedre organisert og ikkevoldelig verden hadde han brukt sitt våpen, pennen, på mesterlig vis nesten helt frem til han fylte 90. Garbo manglet formell utdannelse, men var lærd, spesielt innen internasjonal politikk og historie. For ham var folkerett, internasjonal organisering og rettferd de bærende elementer i å bygge en troverdig fred. Garbo hadde vært partileder i Venstre, satt fire perioder på Stortinget, ledet Nedrustningsutvalget, UDs UNESCO-arbeid, ble ambassadør. Med solid bakgrunn ble han med årene en stadig mer radikal fredsforkjemper. Valget sto ikke mellom realisme og idealisme, målet måtte være å realisere idealene, med FN-pakten som det fremste verktøyet for å sikre verdensfreden. Han fortsatte, ufortrødent og konsekvent, å forsvare folkeretten. Bekymret over utviklingen i norsk utenrikspolitikk fikk Garbo etablert gruppen «Nei til nye NATO» og skrev en glimrende bok om NATO, Også krig er terrorisme. Boken burde gitt oss en dybdeboring i norsk utenrikspolitikk. Det sier sitt at han måtte utgi den på eget forlag, den ble fortiet og debatten uteble. Garbo mestret stadig bedre det som kunne fortjent status som en viktig juridisk disiplin, fredsrett. Han ble anerkjent av professorer ved det juridiske fakultet, som anså ham kvalifisert for Nobels fredspris og sørget for at han i flere år ble nominert. Garbo støttet også kravet om reform av Nobelprisen og påviste prisens sammenheng med Venstres politikk i 1890-årene. Det har vært godt å ha Gunnar som venn, samarbeidspartner og rådgiver. Med sin Birgit Brock-Utne, fredsakademiker og kampfelle, gjorde han Dalbo til et gjestfritt, åpent og festlig hjem hvor mennesker fant hverandre. Det takker vi for. Garbo var en stor patriot - med verden som sitt fedreland. Norsk fredsarbeid har mistet sin mest kompetente tenker og stemme.

Fredrik S. Heffermehl, Mai-Bente Bonnevie